Avl
Fra kalv til eliteokse

Født med gullskje i munnen?

For å bli avlsokse for NRF og Geno, må kalven passere et nåløye. Bare den genetikken som tjener markedet og avlsarbeidet aller best, blir valgt ut og kommer fellesskapet til del. Vi følger to oksekalver fra utvelgelsen. Passerer de nåløyet?

Anne Hege Hunskaar Tajet

Veterinær/kursansvarlig i Geno

Blir sædkvaliteten til oksene "våre" stabil og god?

Foto: Hallstein Holen

Oksene vi følger er fortsatt på testingsstasjonen på Øyer. De har blitt to kjekke karer, og begge er nå kjent med fantomet og er lærlinger i jobben vi håper de skal gjøre for Geno og markedet. Riison ble født i mai 2023 og har to måneders forsprang på Laupen, og vi venter spent på om sædkvaliteten blir stabilt god. Neste evaluering ligger et par uker fram i tid, og fram til det må vi smøre oss med tålmodighet. Men mens vi venter, skal du skal få høre litt mer om utvalgsprosessen!

Ildsjeler velger

Hver fjerde uke er det okse-evalueringsmøte i Geno, og det er litt av et team som velger ut okser! De er avlsforskere og markedsansvarlige og ildsjeler for NRF-avl. I tillegg er veterinæren på testingsstasjonen med og gir tommel opp eller ned for oksene med tanke på funksjonelt eksteriør, lynne, ridelyst og sædkvalitet.

Alle er oppdatert på egenskaper, slekter og avlsverdier. Det tas hensyn til genetisk variasjon, suverene prestasjoner, jevnt gode egenskaper og uønska enkeltgen. Politikk og marked må være med i tillegg til det avlsfaglige. Geno begynner faktisk å holde øye med interessante kombinasjoner 239 dager før kalven er født!

Forventningen er 50 prosent oksekalver etter konvensjonell sæd og 10 prosent oksekalver etter REDX, og om bonden ikke er helt fornøyd med oksekalver etter REDX, er de desto gjevere for Geno. Her er det stor sannsynlighet for å finne gull!

Tar vi sjansen på å vente?

Laupen slapper av med gjengen han nå kjenner godt. Neste uke skal han testes på nytt.

Foto: Hallstein Holen

Riison har skaffet seg fast plass ved fôrbrettet og er den første til å se hvilken røkter som er på jobb hver dag.

Foto: Hallstein Holen

Fra første blikk på kalven til det endelige utvalget gjøres på Øyer, sammenliknes oksene innen og på tvers av fedre, og utvalgskriteriene justeres etter hvor gode avkommene er. Etter hver far kjøper Geno i gjennomsnitt inn de tre beste oksekalvene.

Etter noen måneder på Øyer, velger gruppa ut hvilke kalver som skal testes, og de som ikke når helt opp, blir stående i reserve en stund. En okse som er for ung for testing, men genetisk bedre enn en halvbror som er i ferd med å bli godkjent, gir spenning i hverdagen. Tar vi sjansen på at den kommer til å produsere sæd av god kvalitet så vi kan ekskludere den ikke fullt så gode halvbroren, eller må vi la den beste gå og ta i bruk den som er klar?

«Vi er ute etter de som har vært sabla heldige»

70 prosent sender inn GS-test av oksekalvene Geno er interessert i. Blant de resterende 30 prosent kan det være en kalv som er født med gullskje i munnen, en som har arvet det beste fra mor og far og som kan være akkurat det markedet ønsker seg! Så, send inn GS-testen hvis du får en!

Kommer Riison videre?

I listene står det kommentarer på hver eneste okse på Øyer. Vi er jo spente på Riison nå, så vi tar en titt og ser at veterinæren på Øyer er optimistisk! Vi krysser fingrene til du får et nytt Buskap i posten!



I neste Buskap er avgjørelsen tatt for Riison, og Lauren er i siget!

Hver fjerde uke er det okse-evalueringsmøte. Her er Hans Storlien for marked Norge og veterinær Hallstein Holen som leder testingsstasjonen. Med seg på Teams har de Håvard Tajet og Marte Holtsmark fra FUI og Gary Rogers fra Geno Global.